Marikåpe
Hils på Marikåpen, en hardfør plante som tilhører rosefamilien og som gir en spennende brunfarge. Denne planten har et eksotisk navn, Alchemilla. I middelalderen forsøkte nemlig alkymistene å lage gull ved blant annet hjelp av duggdråpene samlet fra Marikåpe. De innsamlede dråpene fra marikåpeblad ble nemlig ansett som svært gunstig til å fremstille gull. Forresten, duggen på Marikåpe var også betraktet som kilden til evig ungdom. Ullteina fremstiller ikke gull og heller ikke evig ungdom, men noe som er minst like viktig-den naturlige brune garnfargen. Bladene på denne planten gir de vakreste nyanser av brunt. Marikåpe regnes som ugress i beiteområder. Faktisk så hører ikke planten hjemme i Finnmark og kom hit som tysk krigsspredt. Våren er i full gang i Ultima Thule og vi ser Marikåpe skyte opp fra jorda de fleste steder.
Barsk med bark.
Ullteina viser hvor barsk du kan bli med hjelp av bark, rettere sagt bjørkebark. Hvem skulle vel tro at bark kunne gi en slik vakker ton av rosa? Denne fargen står seg flott til både mannfolk og kvinnfolk-og ikke minst til den yngre garde. Ullteina er kyndig med verktøyet og får løsnet barken i store flak. Vi nyttiggjør oss av ressursene rundt oss og samler inn bark når det er vedhogst. Vi er opptatt av å ivareta historiske fargemetoder og nyttiggjør oss av vårt eget naturgrunnlag. Skulle du falle pladask for denne spesielle fargen er det bare å kontakte oss.
Rabarbra
Rabarbra er en staude som er utrolig hardfør, her i Øst-Finnmark vokser den villig og finnes i de fleste hager. Rabarbra kommer opprinnelig fra Asia, nærmere bestemt fra det sørlige Sibir og Kina. Her til lands har den vært brukt i 300 år. Under den andre verdenskrig ble mange grundig lei av kompotter, paier, grøt, syltetøy, saft og suppe laget av rabarbra, noe som medførte at den ble ignorert i noen år. Heldigvis er rabarbra nå vanlig igjen og de fleste av oss forbinder rabarbra med sommerens barndomsminner. Rabarbrablader kan ikke spises og anses som søppel-men Ullteina elsker bladene- og de vakre fargene som disse gir. Hva med en mørk grønn ( militærgrønn for de av oss som digger den fargen), en klar gul eller flotte varianter av grått? Avhengig av fargeprosessen og hvilket bad det er, tryller Ullteina fram de vakreste fargene fra rabarbraen. Hvem skulle tro at bladene som de fleste kaster gir nydelige farger til garn som minner om sommer året rundt?
Krøkebær
Krekling eller krøkebær, kjært barn har mange navn. Hvilket navn bruker du? Sørpå kalles krøkebær for krekling mens «norraførr» går denne eviggrønne planten under navnet krøkebær. Krøkebær tilhører lyngfamilien og den er perfekt for det tøffe klimaet i Øst-Finnmark. Den klorer seg fast og «står den av» som vi sier her oppe. Faktisk er denne tilsynelatende fredfulle planten regnet som en bølle i naturen ettersom den fortrenger andre planter. Bøllete, ja, men du verden for en allsidig bølle! Krøkebær kan brukes til å fremstille mange deilige produkter. I koronatiden har det blitt populært lære seg nye ting innen matlaging, hva med å eksperimentere i bærsesongen og forsøke noe nytt? Krøkebærsaft er vidunderlig godt og mange slukker tørsten med denne deilige saftvarianten. Eller hva med å lage marinade, sirup eller en aldri så liten krøkebærsnaps? Ettersom krøkebær inneholder lite pektin må du ty til annen stivelse. Gelatinplater kan være nyttig, men du kan også trikse med tyttebær eller epler som er rik på pektin. Ullteina bruker denne planten til fargefremstilling. Vår visjon er å ivareta historiske farveteknikker og bruk av lokale planter. Krøkebær gir farger som lyser opp i strikketøyet med sine farger i skarp orange til milde, gule farger. Du husker kanskje Vardøvotten vi introduserte i mars, med sin spesielle innslag av sterk gulfarge? Den friske fargen er det krøkebær som er ansvarlig for.Varanger er raus med krøkebær og hva er vel ikke bedre enn å gå en tur med midnattssola som skinner, sjøfuglene som skriker seg hese og gå på et teppe av krøkebær som knaser under skoene? Langs kysten av Øst-Finnmark farger denne grønne planten opp i det karrige landskapet og gir viddas horisont et fargespill. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å bruke krøkebær i strikketøyet ditt. Om det skulle være småstrikk som votter eller større arbeid så vil krøkebær garantert gi håndarbeidet et piff.
Navlelav
I det nordre hjørnet av Afrika, langs kysten av Marokko, dro de føniske handelsmennene i det 7.århundre før vår tidsregning for å skaffe seg en ettertraktet vare-nemlig fargen purpur. De seilte ut Middelhavet og rundet inn i Nord-Atlanteren for å komme til klippeveggene utenfor Rabat i dagens Marokko-for sikre seg sneglen Murex Murex. Sneglenes fargekjertel utskiller fargen purpur som en forsvarsmekanisme. Siden fønikernes tid har purpur vært en eksklusiv farge og det gikk med mange tusen snegler for å farge et eneste plagg. Farger har symbolsk betydning også for oss i moderne tid. På fargesirkelen er lilla og purpur «i slekt» og i adventstiden pynter vi med lilla. Ullteina forslår lilla året rundt, det er en sprek farge som gir liv i ethvert strikketøy. Vi er så heldige at vi slipper å dra til klippevegger i Nord-Atlanteren, i Vardø har vi navlelav. Navlelav vokser på stein og gir de vakreste lillafargene naturen har å by på. Ullteina lover at navlelav som mønsterfarge gir vakre og spennende fargekombinasjoner som fønikerne ville gått mann av huse for å få tak i.
Reinfann
Mars er måneden hvor alt kan skje. Våren setter inn men kan plutselig bli avviklet av Kong Vinter. Mens vi fryder oss over de stadig lysere dagene, måker stadig større snøhauger lengter vi etter våren. Mens vi venter på at alt liv begynner å spire, benytter vi anledningen til å presentere planter og blomster som gir garnet til Ullteina de unike fargene. Alle planter er plukket for hånd, sanket i den korte og hektiske vekstsesongen i Øst-Finnmark.Dagens gjest er reinfann som er en flerårig urt. Urten har blitt dyrket her i nord som fargeplante og vi skjønner godt at menneskene før i tiden likte de mange fargevariasjonene som denne urten ga. Kanskje du har sett den ute i naturen og tatt den for gitt? Eller har du plukket med deg en bukett full av solskinn?I fargeprosessen brukes både blader og blomster. Bladene gir en pen dempet grågrønn farge. Blomstene gir et helt spekter av gule farger- solfarger til å bli glad i! Vi gleder oss til reinfann igjen farger veikanter og grøfter med sin muntre farge.
Løvetann
Ullteina har som visjon å ivareta historiske fargeteknikker fra lokale planter som vokser i Vardø og Varangerområdet. I tillegg ønsker vi å formidle fakta om plantene som gir de nydelige, naturlige fargene på garnet. Vi tror mennesker som har tid til å strikke også kan ha interesse av å vite litt plantene som gir de unike fargene i sortimentet til Ullteina. Dagens gjest er løvetann, planten vi alle har et forhold til uansett alder. Dette er et til dels utskjelt ugress som skaper uro i kultiverte blomsterbed og hager, men som samtidig bringer budskap om vår og sommer. Dette ugresset er fascinerende fordi løvetannen kan bryte seg vei gjennom asfalt når den sprirer. -Er det noe vi liker i Ullteina så er det «stayere». Kan du gjette deg til hvilken farge dette ugresset gir? Du gjettet kanskje gul? Løvetann gir skarpe, grønne farger av det slaget man blir skikkelig glad av. I tillegg kan løvetann gi en grå og dempede farge som gir en flott effekt. Ugresset løvetann og hundekjeks har begge til felles at de gir gode lysekte farger.Mens vi basker med snøen i Vardø er det nok flere enn oss som gleder oss til gjensynet med løvetannen. Vi vil ønske dere alle en riktig god søndag. Kanskje skal du være aktiv med vintergledene eller hygge deg med strikketøyet?
Hundekjeks
Plantefarging er en eldgammel teknikk hvor menneskene har utøvd kunsten å utvinne de fargevariasjonene som naturen har å by på. Vi vet at for over 1200 siden farget vikingene tøyet sitt i de vakreste farger. I Osebergdronningens grav fra år 824 e.Kr var det en skål med vaidfrø som dronningen kunne farge blå tekstiler i livet på den andre siden. Vi ønsker å formidle plantens historie. Kanskje vet du noe fra før, kanskje vil du få et nytt syn på planten etter å ha lest dette. Førstemann ut er Hundekjeks som gir grønne, olivengrønne ja sågar «millitærgrønne» farger, og en lysere grågrønn som er lekker som bunnfarge. Hundekjeks kan også gi en brun farge, da må ulla en tur i pottaskelut etter farginga. Hundekjeks er en flerårig urt i skjermplantefamilien og er vanlig i den norske floraen. Du finner den fra Lindesnes i sør og til Finnmark i nord. Ullteina har tilgang på rikelig med Hundekjeks i Vardø. Hundekjeks har blitt en ugressversting, spesielt i Kyst-Norge. I løpet av de siste 50-60 årene har den spredt seg kraftig, fortrenger gresset, og dermed går avlingene ned. I Nord-Amerika er Hundekjeks svartelistet i flere stater i USA og Canada. Ugresset i Vardø blir brukt til farging av garn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk i garntyppen Ask. Det er noe eget å bruke de unike fargene ugresset i Arktis har å by på.
